De eldste sporene
Det finnes en mengde fysiske minner etter mennesker i fjell og seterdaler i Forollhogna. En stor del av disse sporene kan kobles til villreinen som kom hit rett etter siste istid. Med dyra fulgte også fangstfolk. Vi finner spor etter reinsjakt i steinalderen flere steder. Ved Falningsjøen i Kvikne avdekket arkeologer tidlig på 1980-tallet en rekke steinalderboplasser, og noen av dem var over 8000 år gamle. En metode for å fange rein og elg, var å grave fangstgroper. Disse gropene er det svært mange av i terrenget i Forollhogna.
Vil du lære mer om fangstfolket? Ta en tur til Storbekklia kultursti, eller besøk Kvikne nasjonalparksenter.
Jakt, fiske og fangst
For at folk skal kunne bo og livnære seg i fjellbygdene, har jakt, fiske og fangst alltid vært viktig. Både til matauke og som næring. Villreinjakta har variert, mens elgjakta hele tiden har vært omfattende. Ordet «Forelle» betyr ørret på tysk, og en teori er at det har vært med å forme navna Forollsjøen og Forollhogna. Det vites ikke med sikkerhet, men ørretfiske har garantert spilt en betydningsfull rolle for fjellgårdene.
I 1957 ble første reinsjakt i nyere tid formelt godkjent, og jakta starta opp fra 1960. Sist på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, var jakt på rype spesielt viktig. Jegerne åt sjelden rypene selv. I stedet solgte de dem, blant annet på Rørosmartnan. I denne perioden ble det også jaktet mye storfugl, orrfugl og rev. Fram til arten ble fredet i 1930, pågikk det en intens jakt på fjellrev fordi dyrets pels var svært dyrebar.
Jernutvinning
Flere steder i Forollhogna er det spor etter jernutvinningsanlegg. Første gang jern ble fremstilt i Norge, var rundt midten av førromersk jernalder (300 – 400 f.Kr). I Budalen, ved det som i dag er Storbekkøya museumsseter, finner vi kulturminner etter tre perioder med mye jernutvinning.
De eldste spora er fra romersk jernalder, da det ble eksporter store mengder jern fra Trøndelag. Neste periode startet i vikingtida, men produksjonen da var bare en brøkdel av det som ble produsert i romertid. Den tredje og siste perioden var på 1700-tallet. Da ble det produsert jern til lokal bruk.
Å utvinne jern fra myrmalm er arbeidskrevende, og vi vet ikke sikkert hva slags metoder som ble brukt under den storstilte produksjonen i romertida. På museumssetra er det demonstrasjon av jernutvinning for publikum hver sommer.
Utmarksslåtten
Kulturlandskapet i fjell- og seterdalene er formet av omfattende utmarksslått. Bøndene trengte fôr til husdyra sine og slåtten i utmarka, og uttak av mose var avgjørende for å bygge opp gardene rundt fjellet. Allerede på 1600-tallet var det kamp om ressursene, men slåttebruket var på sitt høyeste på 1700 og 1800-tallet. På kart over gamle slåtteteiger, ser vi at de danner et sammenhengende teppe fra gardene og helt til grensesteinene mot nabobygdene.
Enkelte gardsbruk hentet over halvparten av vinterfôret fra utmarka.
Samiske spor og historie i Forollhogna
I Forollhogna-området er det mange samiske kulturminner. De viser spesielt godt den nære sammenhengen mellom reinsdyr og mennesker. Samenes tradisjon for å temme reinen og utnytte hele dyret som ressurs går trolig flere tusen år tilbake i tid her i Forollhogna.
Gamle stier og vegfar, fortellinger og sagn
Det er et mangfold av små og store stier og gamle vegfar i- og rundt Forollhogna. Historiske seter- og slåtteveger, og et betydelig nett av stier tråkka opp av folk og husdyr gjennom tidene. Stiene snor seg rundt i skoglier, over åpne rabber og opp til fjells. De leder til fiskevann og godt beiteland. Flere gamle ferdselsveger krysser fjellet og knytter bygdene sammen. Mange spennende fortellinger og sagn er knyttet til disse vegfara. En av disse er historien om «Sjusteinan» på den mystiske gravplassen i Nåverdalen.
Østerdalsleden
Pilegrimsleden er den eneste merka stien gjennom Forollhogna nasjonalpark.
Leden går gjennom Forollhogna-området fra Tynset via Vingelen, Dalsbygda og Vangrøftdalen, og videre langs foten av Forollhogna til Budalen og Singås. En tur på Østerdalsleden byr på stillhet og fred i variert naturlandskap med rikt dyreliv.
Les mer på pilegrimsleden.no.
Gruvedrift og verdensarv
Du kan finne mange fysiske spor etter gruvedrift i nasjonalparken. Store deler av verneområdene i Forollhogna ligger innenfor Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Et av de første store kobberverkene i Norge ble grunnlagt Kvikne i 1630, og Røros Kobberverk ble etablert i 1646.
Bergstaden Røros har vært på UNESCOs verdensarvliste siden 1980. I 2010 ble også circumferensen en del av verdensarvområdet.
En circumferens er privilegieområdet til et bergverk. Rundt det første store malmfunnet ved Storwartz trakk man en sirkel med radius på fire gamle norske mil (45,2 km). Innenfor dette området hadde kobberverket enerett til alle malmfunn, skoger og fosser. Verket kunne også kreve at bønder som bodde innenfor Circumferensen arbeidet for dem ved behov.
Derfor er det mange minner etter gruvedrifta i Forollhogna. Blant annet gruver, slagghauger, kullmiler, ferdselsveger og kraftverk.