1. Hjem
  2. Villrein

Villrein

Disse fantastiske dyrene kom til Norge for over 10 000 år siden. De er på evig vandring og kalles fjellets nomade. Reinen er sky og svært sårbar. Hvordan kan vi sammen sørge for å ta vare på denne unike arten?
a

Meny

Logo for Forollhogna nasjonalpark

Kontakt oss

Nasjonalparkstyret for Forollhogna
Postboks 2600
7734 Steinkjer
E: sftlpost@statsforvalteren.no

M

Meny

Spesialtilpasset et liv i høyfjellet

Blir du sliten i beina når du er på fjelltur? Tenk deg å være en villrein. Bortsett fra når de spiser eller sover, er disse dyrene alltid på vandring. De beveger seg over store områder på leting etter mat. Heldigvis har de spesialtilpassede klauver som bærer dem i vanskelig terreng, og er perfekte til å grave seg gjennom snøen med for å finne noe å spise. Villreinens pels er også særegen. Hvert hår er fylt med luft, og sammen med underulla skaper den et isolerende lag som gjør at reinen tåler ekstreme værforhold.

I Norge har vi et spesielt ansvar for å ta vare på den sårbare villreinen som blant annet lever her i Forollhogna. Når menneskene bygger hytter og veier, forsvinner mer og mer av villreinens leveområde. Derfor må vi passe ekstra godt på de villreinområdene vi har igjen.

Les mer om temaet på villrein.no 

DSCN0213
DSCN1436

Forollhogna – det nordligste villreinområde

I dag er Forollhogna det nordligste villreinområdet i Norge, men området har også vært benyttet til samisk tamreindrift. Her har villreinen intakte sommer- og vinterbeiter der både fjell- og seterdaler er viktige leveområder, også utenfor nasjonalparkgrensen. Dyrene forflytter seg igjennom året, avhengig av vær- og snøforhold. Gode beiteforhold med kalkrik berggrunn gjør at «Hognarein» er kjent for store dyr, med imponerende gevir. Dette gjør at villreinjakt i Forollhogna er svært attraktivt.

Den sårbare flokken

Villreinbukkene bruker geviret sitt til å kjempe om simlene i parringstida, men når vinteren kommer mister de hodepryden. Simlene beholder sine gevir. Slik kan de sikre seg de beste vinterbeiteområdene og beskytte kalvene som blir født om våren. Hele villreinflokken er sårbar, og vi mennesker må opptre hensynsfullt for å ta vare på den. Dyra er skye, og det skal lite til for å forstyrre dem i beiting og hvile. Derfor er det viktig å holde god avstand og trekke seg unna hvis du oppdager villreinen.

Foto: SNO/ Berit Broen
pelsskifte-og-kalver

Vern og tilrettelegging

Bevaring av villreinen er et av formålene med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark. Å verne naturen på denne måten bidrar til å opprettholde de intakte beiteområdene og sikre gode levevilkår for dyra. Ferdsel og aktivitet i nasjonalparken er regulert slik at en hindrer utbygging av veger, hytter og andre installasjoner som kan forstyrre villrein og øvrig fugle- og dyreliv. Å tilrettelegge for økt ferdsel og friluftsliv er derfor ikke en prioritet i nasjonalparken.

I villreinens klauvspor

Villreinen kom til Norge etter den siste istida, for over 10 000 år siden. I klauvspora deres fulgte mennesker som ville nyttiggjøre seg av kjøtt, bein og gevir fra dyra. Vi finner svært mange historiske minner etter fangstfolk i høgfjellet, også i Forollhogna. Fordypninger i bakken er ofte spor etter groper de grov for å fange villrein. Små bueformede murer er gamle bogestøer, og det blir gjort en rekke løsfunn av pilspisser, pinner som ble brukt for å skremme dyra inn i fangstanlegg og rester etter spyd.

fangstgrop
Foto: Per Jordhøy

Jakta på villreinen

Villreinen blir regnet som en truet dyreart, men blir likevel jaktet på. Dette er for å regulere bestanden. Villreinjakta varer fra 20. august til 20.september, og du kan med stor sannsynlighet møte på reinjegere i denne perioden. Jakt bidrar til at flokken ikke blir større enn at dyra har nok mat gjennom året og at man kan unngå alvorlig sykdom. Jakt på villrein er viktig for de som bor i fjellbygdene og et bidrag til lokal verdiskapning.