1. Hjem
  2. Seterdalene

Seterdalene

Seterdalene rundt Forollhogna er unike med verdifulle kulturlandskap. Naturen er frodig og artsrik. Her finner du et av Norges mest aktive landbruks- og setermiljø. Med setring, slått og beite har folk høstet av naturressursene i utmarka, og vært med på å forme dette landskapet med helt spesielle natur- og kulturhistoriske verdier.
a

Meny

Logo for Forollhogna nasjonalpark

Kontakt oss

Nasjonalparkstyret for Forollhogna
Postboks 2600
7734 Steinkjer
E: sftlpost@statsforvalteren.no

M

Meny

Foto: Jan Egil Jægersborg

Foto: Marketmap

Foto: Eirway

Levende seterdaler

Innenfor verneområdene ligger det rundt 320 setrer. De fleste finner vi i Budalen, Vangrøftdalen, Kjurrudalen og Øyungen Iandskapsvernområder. Utenfor vernegrensene er det også mange setrer. Den tradisjonelle seterdrifta er kraftig redusert, men fremdeles er det flere titalls aktive setrer med melkeproduksjon og store flokker av husdyr på utmarksbeite i dalene rundt Forollhogna nasjonalpark.

Aktiviteten er størst i Vangrøftdalen i Os kommune. Ingen andre verneområder i landet kan vise til tilsvarende aktiv seterdrift! I disse områdene er det god standard på vegene, slik at store biler kan frakte dyr og hente melk fra tank til meieri.

Foto: SNO/ Berit Broen
Dyr-på-beite_Mosengvollen3_aah

Beitedyr former landskapet

I tillegg til tradisjonell setring med melkekyr og geit, slippes også storfe og sau på utmarksbeite i seterdalene. Slik har beitedyra gjennom tidene vært med å forme områdets kulturlandskap. Aktiv beiting er en forutsetning for å bevare kulturlandskapsverdiene og artsmangfoldet her.

Å møte dyra i utmarka gir en ekstra dimensjon til naturopplevelsene, men pass på å vise hensyn. Lukk grinder etter deg og hold avstand til storfe. Les flere råd om ferdsel i naturen.

Engbjørkeskog

Den rike engbjørkeskogen er noe av det mest spesielle i dalene rundt Forollhogna. Trærne trives i seterdalene og nedre deler av fjellsidene.

Disse frodige skogkledde liene i overgangen mellom setrene og fjellet er også formet av seterdrifta. Beitedyra sørger for at skogen ikke vokser seg for tett, slik at vegetasjonen på bakken får nok lys og et mangfold av arter trives her. Du kan også finne en rekke kulturhistoriske spor som tufter etter løer og slåttebuer, dyregraver og gamle ferdselsveger og stier.

4c-Engbjørkeskog-grasrik8_Magnilla-vest-Magnilldalen_Tynset_090710_Yngve-Rekdal
Orkide, engmarihånd i Vangrøftdalen

Rik vegetasjon og stort artsmangfold

Et himmelrike for botanikere! Slik blir flere av seterdalene rundt Forollhogna omtalt. En rekke av artene og naturtypene du finner her er utrydningstruet regionalt og nasjonalt. Ofte er de knyttet til generasjoner med slått og beiting. Sjeldne beitemarksopper og naturtyper som slåttemyr og beitevoll er karakteristiske for gammel slåttemark. I seterdalene er det også store områder med rikmyr. Der trives mange vakre orkideer, en fargesprakende opplevelse i blomstringstida. Seterlandskapet er også viktige områder for insekt og fugler. Artsmangfoldet er ofte størst i overgangen mellom setrer og utmark.

Lyst til å lære mer om utmarksslått? Her kan du lese mer 

«Å, jeg vet en seter»

Rundt 1700 bygninger er registrert innenfor verneområdene i Forollhogna. De aller fleste er på ulike måter knyttet til seterdrifta. Her er blant annet seterbuer, fjøs, utmarksløer og naust. Noen av husa er svært gamle og har sin opprinnelse på 1600- og 1700-tallet. I dag benyttes mange til fritidsformål.

Bygningene har en stor kulturhistorisk verdi og er en viktig del av det komplette setermiljøet. I en del av seterstuene er også interiøret bevart. Å komme inn i dem er som å ta en tidsreise tilbake i historia.

I området er det også en del nyere bebyggelse tilpasset moderne seterdrift.

Seterstøl i fjellet.
Svartkurle, blomst

Svartkurle (Nigiritella nigra)

Svartkurle er en sjelden og sterkt trua orkide.  Den vokser på slåttemark, beitemark og myrkanter. Svartkurle blir 10-20 cm og blomstrer i juni – juli. For at orkideen skal trives, er den avhengig av at vekstområdene ikke gror igjen. De må holdes åpne med slått eller beite, men beiting skal helst ikke skje før etter at planten har blomstret.

Du finner den i Midt-Norge i et belte mellom Røros (Sølendet naturreservat) og Oppdal, samt noen forekomster i Troms. I Forollhogna trives svartkurle flere steder i Tynset, Tolga og Os kommuner. De fleste lokalitetene ligger innenfor verneområdene i Vangrøftdalen.

Husk at svartkurle er fredet mot plukking og ødeleggelse. Den har fått særskilt vern gjennom en egen forskrift for prioriterte arter.

Utvalgte kulturlandskap

Rundt 50 områder i Norge har status som utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Dette er områder som viser samspillet mellom generasjoner av menneskers bruk av naturen og miljøverdiene disse har ført til. Områdene inneholder både kulturhistoriske og biologiske verdier, og er kilder til kunnskap om- og opplevelse av vår felles natur- og kulturarv.

To av disse utvalgte kulturlandskapene ligger innenfor verneområdene i Forollhogna: Seterdalene i Budalen i Midtre Gauldal kommune og Vangrøftdalen og Kjurrudalen i Os kommune.

beitedyr-såttåhaugen